En smule sterkere og mer bevisst.

Lang tid siden siste innlegg sier du?! Tja, det spørs vell hvordan du ser på det. Historisk sett, ja, jeg var jo historiestudent, er ikke ett par måneder lang tid satt i perspektiv. Jeg lar det være siste setning om den saken.

Det har forsåvidt vært noen turbulente siste måneder, til tider veldig tunge da jeg var midt i det, men jeg kom meg meget styrket ut. Det var med et blandet hjerte jeg (igjen) forlot Kairo og alle menneskene. Kairo er en del av hjertet mitt og det kommer byen alltid til å være. Det finnes så utrolig mange mennesker der ute som takler verden på en måte jeg bare har enorm respekt og beundring for. Jeg, som hardbarka nordmann, kan ikke klare å se for meg et liv uten pc'n min, kontakten med omverden og en lønnskonto som jevnlig fylles opp. Men en av de som virkelig ga meg mye var en mann på toppen av et fjell som eide et esel ved navn Mercedes (eller Ferarri- alt etter som). Hans lykke, hans måte å se på sitt eget liv, alle hans møter av turister som meg selv og lystige måte å servere "true beduin wiskey" forteller om verden slik den burde ha vært. Det er ikke hva man heter eller hvor man er ifra, men interessen man viser mot andre som betyr noe. Det er møtene i livet som er viktig. Det var ikke ordene han sa, men han som person. Det er noen som bare fester seg under hodebarken og gir deg mot og giv når man ikke helt vet hvilken ende man skal begynne i.

Det får vell være innleggets filosofiske ord; ta vare på møtene i ditt liv, og mist aldri nyskjerrigheten på andre mennesker! Det er rett og slett utrolig hva som kan dukke opp.

Ja, så var det Bærum da. Jeg klarte å pådra meg en shigellainfeksjon fra Egypt som førte til en del hurlumhei. For å gjøre en lang historie kort; etter en del tårer, sykehusinnleggelse og krykkehopp er jeg så og si frisk igjen. Jeg er med andre ord meget klar for å begynne og jobbe 14. juli som praktikant i administrasjonsavdelingen på Kirkens Nødhjelp sine kontorer i Oslo. Jeg gleder meg veldig mye til å ta fatt på den nye hverdagen som yrkesaktiv. Og så er det innen en organisasjon jeg virkelig kan stå bak; de gjør et meget viktig arbeide i verden.

Ellers... Simen og jeg skal kjøpe leilighet. Det er jo stort og kjempespennende! Vi har vært på en del visninger, og falt for en i dag som vi håper å legge inn bud på. Det er jo kjøpers marked, så mulighetene er der, men vi må ikke ta gleden på forkudd.

Som innlegget viser er det en ganske så engasjert Ingeborg som er på ferde. Det hele begynte med boken "Mor Afrika" og jeg er nå på "Sjokkdoktrinen" og en bok om menneskerettigheter i internasjonale relasjoner. Samfunnsproblematikk er faktisk noe jeg kan se for meg jeg vil jobbe med. Jeg har jo hele tiden vært inne på det (og en rekke andre ting), men det er som om brikkene har falt mer på plass denne sommeren. Veldig deilig å få en større bevissthet på hvor en vil, og jeg kan konkludere med, og avslutte dette innlegget med, at Kairo-oppholdet og det jeg har klart å gjennomføre i sommer har gitt meg en ny giv for meg selv og hva jeg vil her i verden. Jeg gleder meg til å ta fatt på det som kommer!