Om det å skrive oppgave...

Når ryggen begynner å verke og øynene begynner å ta form av firkanter begynner tankene lett å svirre rundt om det er verdt å tilbringe påsken forran pc'n og oppgaveskriving.

Jeg begynner å lage grunner for meg selv om "jaa... jeg har jo god til så jeg kan jo heller gå ut og se på verden..." , " Det kan ikke skade å droppe og skrive om dette..." og " alle andre barna er jo ute og leker..."!!

Men så kommer fornuftige Ingeborg frem: "Tenk så deilig å være godt på vei før påsken er over...", "Dette lønner seg i det lange løp..." og " Tiden går fort, så best å bli "ferdig" fortest mulig.."!! Og for ikke å glemme at alle andre er jo reist hjem og det regner faktisk i Bergen nå!!

Så da blir jeg sittende her og forgifte kroppen min med kaffe og smågodt. Ryggen får verke så mye den vil og se på tv kan jeg bare glemme da det bare er skumle påske-skrekkfilmer og de får jeg bare mareritt av! Og nå som Nina ikke er her som en betryggende nabo kan jeg ikke løpe inn til henne for litt trøst!

Men som en liten gulrot skal jeg faktisk reise på fredag til Stavanger for å besøke Gunvor!! HURRA! Og jeg skal, ja jeg SKAL, ha levert til min veileder før det!! Så jeg får gå på kjøkkenet og lage meg en kopp kaffe og sette meg til rette forra pc'n og skrive litt til...

Om det å være uten mobil...

Ja, da er jeg mutters aleine. Det er sånn det føles å være uten mobil! Men, siden jeg faktisk nå føler meg viggo venneløs er det kanskje bra å ikke ha mobilen? At jeg rett og slett er for avhengig av den!?

Men faktum er at jeg er avhengig av mobilen min. Hvor mye er klokka for eksempel? Satt ute i sola i stad og leste- og hadde ikke snøring på tid eller dag eller noe- tar det for gitt at jeg bare kan sjekke mobilen, så trenger ikke tenke selv. Hmm... Og på en søndag er det ikke mange som sitter forran pc'n, så dårlig med kontakt fra den fronten. Ja, for uten mobil kunne en tenke seg at det var bare å bruke msn eller facebook??!! Men niks- ingen hjelp å få der. Prøvde å få Jostein (som er en trofast msn-bruker tross at det er søndag) til å ringe Simen og slik få tak i mobilen min. (Glemte den hos han i går) Men... tenke seg til: det er jo 1. april i dag, og Jostein trodde alt bare var en spøk! Vell, jeg kan skjønne han etter min utrolig morsomme aprilsnar i fjor!!

Så lærdommen i dag er; ikke lur dine venner med aprilsnar for en vet aldri om en tilfeldigvis trenger litt hjelp på denne dagen til neste år!

Til den kritiske leser som nå mener at jeg kunne jo bare gå bort og hente mobilen min; jo, det er nå litt sannhet i det, men jeg må innrømme at det er litt deilig å ikke ha mobil også. Så velger å være viggo venneløs litt til;)