Intet mer, intet mindre.
Saturday, December 27, 2008
Tuesday, December 23, 2008
Lille julaften...
Usedvanlig mange folk på trikken i dag morges. Folkens: det er lille julaften; kom dere hjem igjen under dyna! Skal dere begynne å komme tidlig på jobb så ikke begynn i dag av alle dager. Jeg er kanskje ikke personen til å si noe om dette da jeg også satt på denne trikken, men det har jeg også gjort hver dag i mange uker, ja måneder! Så du kan si jeg har en rett på et trikkesete; annsienitet kalles det!
Kan også informere om at Rimi har, i disse juletider, tilbud på Grandiosa!!
Kan også informere om at Rimi har, i disse juletider, tilbud på Grandiosa!!
Tuesday, December 16, 2008
"Deilig er jorden"
Ja, da var det snart julaften. Igjen har førjulstiden gått meg hus forbi, og dette tross to julebord, et ukjent anntall juleluncher på jobb og en hel dag fylt med julebakst. Så; hvordan er dette mulig?
Nedover listen av mulige grunner kan jeg finne politimangel, branner, blind vold, klimakrise, krig, ekstrem sult og elendighet. Det er jo nettopp dette mediabildet viser og hvordan skal jeg da kunne klare å få julestemning? Men kan spørre seg selv; har man samvittighet til å glede seg over jul i disse tider? Ja, sånn sett bort ifra at man kan på det religiøse nivået være lykkelig over at jesus ble født. (!!)
Jeg mener at nå, med det mediefukuset som er, er det spesielt viktig å holde på en juleglede, om så muligens ikke på grunn av religion. Men fordi vi trenger å også fokusere på det positivet her i livet. Så om den i år ikke kommer automatisk, så kanskje vi rett og slett må jobbe med oss selv for å finne gleden. Ja, for det er ikke lett i disse dager.
1.desember hadde vi tenning av julegrana utenfor lokalet jeg jobber i. Dr. Mukwege, som holdt en apell under denne tenningen, snakket om at vi må som verdenssamfunn fokusere på volden som sprer seg i DR Kongo og hvordan voldtekt av kvinner helt bevisst og strategisk blir brukt som våpen. Dr. Mukwege jobber på et sykehus i Kongo, så han ser dette daglig. Like etter appellen sang vi "deilig er jorden". Jeg må ærlig innrømme at dette ble sterkt. Først snakker vi om voldtekt av kvinner i krig, så skal vi synge at jorden er deilig??!!
Det er akkuratt dette dilemmaet jeg ønsker å sette fokus på; selv om det virker feil på mange måter så er jorden faktisk deilig. Vi må bare lete litt etter det. Kan vi ikke nå, i disse juletider, tenke på at vi ønsker en bedre fremtid for så mange der ute som ikke har det bra. Men også tenke på de tingene i livet som er deilig? For det er lov å være lykkelig; så spre den lykken og prøv å gi andre en mulighet til å oppleve litt juleglede.
Ikke før har en julesang vært så aktuel:
Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
Skjønn er sjelenes pilgrimsgang!
Gjennom de fagre
riker på jorden
Går vi til paradis med sang.
Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang,
aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.
Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig frelser født!
Nedover listen av mulige grunner kan jeg finne politimangel, branner, blind vold, klimakrise, krig, ekstrem sult og elendighet. Det er jo nettopp dette mediabildet viser og hvordan skal jeg da kunne klare å få julestemning? Men kan spørre seg selv; har man samvittighet til å glede seg over jul i disse tider? Ja, sånn sett bort ifra at man kan på det religiøse nivået være lykkelig over at jesus ble født. (!!)
Jeg mener at nå, med det mediefukuset som er, er det spesielt viktig å holde på en juleglede, om så muligens ikke på grunn av religion. Men fordi vi trenger å også fokusere på det positivet her i livet. Så om den i år ikke kommer automatisk, så kanskje vi rett og slett må jobbe med oss selv for å finne gleden. Ja, for det er ikke lett i disse dager.
1.desember hadde vi tenning av julegrana utenfor lokalet jeg jobber i. Dr. Mukwege, som holdt en apell under denne tenningen, snakket om at vi må som verdenssamfunn fokusere på volden som sprer seg i DR Kongo og hvordan voldtekt av kvinner helt bevisst og strategisk blir brukt som våpen. Dr. Mukwege jobber på et sykehus i Kongo, så han ser dette daglig. Like etter appellen sang vi "deilig er jorden". Jeg må ærlig innrømme at dette ble sterkt. Først snakker vi om voldtekt av kvinner i krig, så skal vi synge at jorden er deilig??!!
Det er akkuratt dette dilemmaet jeg ønsker å sette fokus på; selv om det virker feil på mange måter så er jorden faktisk deilig. Vi må bare lete litt etter det. Kan vi ikke nå, i disse juletider, tenke på at vi ønsker en bedre fremtid for så mange der ute som ikke har det bra. Men også tenke på de tingene i livet som er deilig? For det er lov å være lykkelig; så spre den lykken og prøv å gi andre en mulighet til å oppleve litt juleglede.
Ikke før har en julesang vært så aktuel:
Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
Skjønn er sjelenes pilgrimsgang!
Gjennom de fagre
riker på jorden
Går vi til paradis med sang.
Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang,
aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.
Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig frelser født!
Sunday, November 16, 2008
Jaha...
De tyske militærleirene i Afghanistan mottok 990,000 liter øl og 69,000 liter vin i fjor. Så; dersom de tyske styrkene konsumerte dette alene vil dette tilsi at hver soldat drakk 275 liter øl hver...
Saturday, July 12, 2008
En pils med the Boss i parken!
Ja, du leste riktig! Og for de som ikke er helt sikre på hvem "the Boss" er kan jeg oppklare at det dreier seg om selveste Bruce Springsteen. Jeg vil spesielt oppfordre lesere av VG's versjon av dette møte å lese videre. Dette grunnet mange feil fra deres side. Kan vell ikke forvente annet fra ja, en VG ferievikar på sitt første store oppdrag. Hun tok seg ikke engang tid til å snakke med oss etter pilsen, men heller betrakte det hele fra stor avstand og tippe seg til hva som skjedde. Ja, der har du VG journalistikk!
Uansett: Bruce.
Vi; Simen, Audun, Narve, 3 venner av Audun og meg, satt og grillet i Vigelandsparken da en fotograf spør oss om vi har sett Bruce Springsteen. Vi ser ikke helt seriøsiteten i dette og spøker det bort, men har nok litt lengre øyne enn normalt uten å egentlig innrømme det. Det er nemlig HELT usannsynlig at vi skal få se Bruce Springsteen. Ja, å SE den legendariske musikeren i denne settingen; nei, det skjer ikke.
Men... der skulle vi ta feil. Ikke lenge etter kommer nemlig the Boss vandrende, jeg vil heller skrive tuslende, bortover veien. Vi satt ved en av gåveiene på plenen. Jeg, kjendis"alert" som jeg er, ser stjerner i øynene og klarar ikke helt være like nochalant som jeg i ettertid skulle ønske jeg hadde vært, og sier "Hey" på den kjekkeste måten jeg kan. "Hey, how's it going" svarer mannen med de rare skoene, grå lua og de store solbrillene. "Good" skyter det inn fra Simen; "Do you want a beer?". "Sure" svarer Bruce og alle får hakaslepp.
De to livvaktene til Bruce står rundt og speider etter journalister. Journalistene har nemlig fått treng beskjed om ikke å ta noen bilder mens Bruce gjør seg ferdig i parken.
Narve får hentet frem en Tuborg og gir til Bruce. Det er ikke hvem som helst som kan skryte på seg at han har spandert en øl på Bruce Springsteen; men det kan Narve. Vi snakker om alt og ingenting. Han var veldig fascinert av engangsgrillen vi hadde med oss, og sa det minnet han om sin ungdomstid da han satt i en avsagd sofa i bilen sin og grillet mens han var på "the drive-in movies". Han spør oss om vi pleier å sitte i denne parken, hva vi gjør ellers, hvordan vi kjenner hverandre (der kommer Audun inn som den absolutte store helten da dette var i bunn og grunn hans forslag) og virket genuint interessert i å vite hvem vi var og hva vi holdt på med. Vi spurte jo så klart om konsertene hvor han svarte han ikke hadde trodd han skulle klare å gjennomføre 3- timers lange konserter igjen og at han satte pris på å kunne slappe av i to dager før neste konsert i Finland. Det tar på å være stjerne. Men det han la mest vekt på i forhold til konserter var publikum. Hvor viktig kontakten mellom scenen og publikum var, og hvor mye han satte pris på å kunne holde på med det han elsker.
Tuborgen, som han faktisk skrøt av da vi forklarte at dette var billi' ølen til studentene, begynte å bli tom og han, som stor kjendis, var klar over at her måtte det skrives noen autografer. Audun sin pappa fikk seg nok en overraskelse da Bruce Springsteen var på tråden. Audun spurte nemlig om Bruce kunne si noen ord til "dad" da han var en stor fan og var på konserten Bruce hadde i Drammen i 1981.
Det var syv storøyde og litt forfjamsede ungdommer som satt igjen da Bruce gikk. Det ble høy telefonføring da vi alle måtte fortelle dette videre til familie og venner. En kan si at møtet var et skikkelig adrenalinkick! Vi fant ut at ingen av oss kunne nå gå hjem og sove, så vi gikk til nærmeste pub for å roe nervene over en øl.
Til og med bartendere slapp ikke unna:
"To øl, du skjønner; vi satt akkuratt og pilset med Bruce Springsteen!"
Uansett: Bruce.
Vi; Simen, Audun, Narve, 3 venner av Audun og meg, satt og grillet i Vigelandsparken da en fotograf spør oss om vi har sett Bruce Springsteen. Vi ser ikke helt seriøsiteten i dette og spøker det bort, men har nok litt lengre øyne enn normalt uten å egentlig innrømme det. Det er nemlig HELT usannsynlig at vi skal få se Bruce Springsteen. Ja, å SE den legendariske musikeren i denne settingen; nei, det skjer ikke.
Men... der skulle vi ta feil. Ikke lenge etter kommer nemlig the Boss vandrende, jeg vil heller skrive tuslende, bortover veien. Vi satt ved en av gåveiene på plenen. Jeg, kjendis"alert" som jeg er, ser stjerner i øynene og klarar ikke helt være like nochalant som jeg i ettertid skulle ønske jeg hadde vært, og sier "Hey" på den kjekkeste måten jeg kan. "Hey, how's it going" svarer mannen med de rare skoene, grå lua og de store solbrillene. "Good" skyter det inn fra Simen; "Do you want a beer?". "Sure" svarer Bruce og alle får hakaslepp.
De to livvaktene til Bruce står rundt og speider etter journalister. Journalistene har nemlig fått treng beskjed om ikke å ta noen bilder mens Bruce gjør seg ferdig i parken.
Narve får hentet frem en Tuborg og gir til Bruce. Det er ikke hvem som helst som kan skryte på seg at han har spandert en øl på Bruce Springsteen; men det kan Narve. Vi snakker om alt og ingenting. Han var veldig fascinert av engangsgrillen vi hadde med oss, og sa det minnet han om sin ungdomstid da han satt i en avsagd sofa i bilen sin og grillet mens han var på "the drive-in movies". Han spør oss om vi pleier å sitte i denne parken, hva vi gjør ellers, hvordan vi kjenner hverandre (der kommer Audun inn som den absolutte store helten da dette var i bunn og grunn hans forslag) og virket genuint interessert i å vite hvem vi var og hva vi holdt på med. Vi spurte jo så klart om konsertene hvor han svarte han ikke hadde trodd han skulle klare å gjennomføre 3- timers lange konserter igjen og at han satte pris på å kunne slappe av i to dager før neste konsert i Finland. Det tar på å være stjerne. Men det han la mest vekt på i forhold til konserter var publikum. Hvor viktig kontakten mellom scenen og publikum var, og hvor mye han satte pris på å kunne holde på med det han elsker.
Tuborgen, som han faktisk skrøt av da vi forklarte at dette var billi' ølen til studentene, begynte å bli tom og han, som stor kjendis, var klar over at her måtte det skrives noen autografer. Audun sin pappa fikk seg nok en overraskelse da Bruce Springsteen var på tråden. Audun spurte nemlig om Bruce kunne si noen ord til "dad" da han var en stor fan og var på konserten Bruce hadde i Drammen i 1981.
Det var syv storøyde og litt forfjamsede ungdommer som satt igjen da Bruce gikk. Det ble høy telefonføring da vi alle måtte fortelle dette videre til familie og venner. En kan si at møtet var et skikkelig adrenalinkick! Vi fant ut at ingen av oss kunne nå gå hjem og sove, så vi gikk til nærmeste pub for å roe nervene over en øl.
Til og med bartendere slapp ikke unna:
"To øl, du skjønner; vi satt akkuratt og pilset med Bruce Springsteen!"
Sunday, July 06, 2008
Leilighetskjøp!
Vi, Simen og jeg, har kjøpt leilighet! Vi har fått kontrakten og skal underskrive på meglers kontor på torsdag. Og det beste; vi flytter inn om allerede to uker. Gleder oss utrolig mye!!
Så da er det bare naturlig at min siste ferieuke går med på å studere ikeakatalogen; og jeg storkoser meg!! Både Simen og jeg er helt oppslukt i ikeaverden som "Lack", "Expedit" og "Grundtal"- trenger jeg å si at vi ikke er så spennende å være sammen med for tiden? hehe... Jeg visste ikke det kunne være så gøy å plukke ut badeknagger og kjøkkenbord. Jeg kan også opplyse om at vi kjøper sovesofa; vi er glad i å få besøk nemlig!
Simen reiser til Setermoen i begynnelsen av august. Det blir rart å ikke være i samme by, spesielt nå som vi har kjøpt leilighet sammen. Men dette er noe vi begge er enige om, og det er godt å vite at vi har et felles hjem, ja et HJEM som bare er vårt.
Så da er det bare naturlig at min siste ferieuke går med på å studere ikeakatalogen; og jeg storkoser meg!! Både Simen og jeg er helt oppslukt i ikeaverden som "Lack", "Expedit" og "Grundtal"- trenger jeg å si at vi ikke er så spennende å være sammen med for tiden? hehe... Jeg visste ikke det kunne være så gøy å plukke ut badeknagger og kjøkkenbord. Jeg kan også opplyse om at vi kjøper sovesofa; vi er glad i å få besøk nemlig!
Simen reiser til Setermoen i begynnelsen av august. Det blir rart å ikke være i samme by, spesielt nå som vi har kjøpt leilighet sammen. Men dette er noe vi begge er enige om, og det er godt å vite at vi har et felles hjem, ja et HJEM som bare er vårt.
Sunday, June 29, 2008
En smule sterkere og mer bevisst.
Lang tid siden siste innlegg sier du?! Tja, det spørs vell hvordan du ser på det. Historisk sett, ja, jeg var jo historiestudent, er ikke ett par måneder lang tid satt i perspektiv. Jeg lar det være siste setning om den saken.
Det har forsåvidt vært noen turbulente siste måneder, til tider veldig tunge da jeg var midt i det, men jeg kom meg meget styrket ut. Det var med et blandet hjerte jeg (igjen) forlot Kairo og alle menneskene. Kairo er en del av hjertet mitt og det kommer byen alltid til å være. Det finnes så utrolig mange mennesker der ute som takler verden på en måte jeg bare har enorm respekt og beundring for. Jeg, som hardbarka nordmann, kan ikke klare å se for meg et liv uten pc'n min, kontakten med omverden og en lønnskonto som jevnlig fylles opp. Men en av de som virkelig ga meg mye var en mann på toppen av et fjell som eide et esel ved navn Mercedes (eller Ferarri- alt etter som). Hans lykke, hans måte å se på sitt eget liv, alle hans møter av turister som meg selv og lystige måte å servere "true beduin wiskey" forteller om verden slik den burde ha vært. Det er ikke hva man heter eller hvor man er ifra, men interessen man viser mot andre som betyr noe. Det er møtene i livet som er viktig. Det var ikke ordene han sa, men han som person. Det er noen som bare fester seg under hodebarken og gir deg mot og giv når man ikke helt vet hvilken ende man skal begynne i.
Det får vell være innleggets filosofiske ord; ta vare på møtene i ditt liv, og mist aldri nyskjerrigheten på andre mennesker! Det er rett og slett utrolig hva som kan dukke opp.
Ja, så var det Bærum da. Jeg klarte å pådra meg en shigellainfeksjon fra Egypt som førte til en del hurlumhei. For å gjøre en lang historie kort; etter en del tårer, sykehusinnleggelse og krykkehopp er jeg så og si frisk igjen. Jeg er med andre ord meget klar for å begynne og jobbe 14. juli som praktikant i administrasjonsavdelingen på Kirkens Nødhjelp sine kontorer i Oslo. Jeg gleder meg veldig mye til å ta fatt på den nye hverdagen som yrkesaktiv. Og så er det innen en organisasjon jeg virkelig kan stå bak; de gjør et meget viktig arbeide i verden.
Ellers... Simen og jeg skal kjøpe leilighet. Det er jo stort og kjempespennende! Vi har vært på en del visninger, og falt for en i dag som vi håper å legge inn bud på. Det er jo kjøpers marked, så mulighetene er der, men vi må ikke ta gleden på forkudd.
Som innlegget viser er det en ganske så engasjert Ingeborg som er på ferde. Det hele begynte med boken "Mor Afrika" og jeg er nå på "Sjokkdoktrinen" og en bok om menneskerettigheter i internasjonale relasjoner. Samfunnsproblematikk er faktisk noe jeg kan se for meg jeg vil jobbe med. Jeg har jo hele tiden vært inne på det (og en rekke andre ting), men det er som om brikkene har falt mer på plass denne sommeren. Veldig deilig å få en større bevissthet på hvor en vil, og jeg kan konkludere med, og avslutte dette innlegget med, at Kairo-oppholdet og det jeg har klart å gjennomføre i sommer har gitt meg en ny giv for meg selv og hva jeg vil her i verden. Jeg gleder meg til å ta fatt på det som kommer!
Det har forsåvidt vært noen turbulente siste måneder, til tider veldig tunge da jeg var midt i det, men jeg kom meg meget styrket ut. Det var med et blandet hjerte jeg (igjen) forlot Kairo og alle menneskene. Kairo er en del av hjertet mitt og det kommer byen alltid til å være. Det finnes så utrolig mange mennesker der ute som takler verden på en måte jeg bare har enorm respekt og beundring for. Jeg, som hardbarka nordmann, kan ikke klare å se for meg et liv uten pc'n min, kontakten med omverden og en lønnskonto som jevnlig fylles opp. Men en av de som virkelig ga meg mye var en mann på toppen av et fjell som eide et esel ved navn Mercedes (eller Ferarri- alt etter som). Hans lykke, hans måte å se på sitt eget liv, alle hans møter av turister som meg selv og lystige måte å servere "true beduin wiskey" forteller om verden slik den burde ha vært. Det er ikke hva man heter eller hvor man er ifra, men interessen man viser mot andre som betyr noe. Det er møtene i livet som er viktig. Det var ikke ordene han sa, men han som person. Det er noen som bare fester seg under hodebarken og gir deg mot og giv når man ikke helt vet hvilken ende man skal begynne i.
Det får vell være innleggets filosofiske ord; ta vare på møtene i ditt liv, og mist aldri nyskjerrigheten på andre mennesker! Det er rett og slett utrolig hva som kan dukke opp.
Ja, så var det Bærum da. Jeg klarte å pådra meg en shigellainfeksjon fra Egypt som førte til en del hurlumhei. For å gjøre en lang historie kort; etter en del tårer, sykehusinnleggelse og krykkehopp er jeg så og si frisk igjen. Jeg er med andre ord meget klar for å begynne og jobbe 14. juli som praktikant i administrasjonsavdelingen på Kirkens Nødhjelp sine kontorer i Oslo. Jeg gleder meg veldig mye til å ta fatt på den nye hverdagen som yrkesaktiv. Og så er det innen en organisasjon jeg virkelig kan stå bak; de gjør et meget viktig arbeide i verden.
Ellers... Simen og jeg skal kjøpe leilighet. Det er jo stort og kjempespennende! Vi har vært på en del visninger, og falt for en i dag som vi håper å legge inn bud på. Det er jo kjøpers marked, så mulighetene er der, men vi må ikke ta gleden på forkudd.
Som innlegget viser er det en ganske så engasjert Ingeborg som er på ferde. Det hele begynte med boken "Mor Afrika" og jeg er nå på "Sjokkdoktrinen" og en bok om menneskerettigheter i internasjonale relasjoner. Samfunnsproblematikk er faktisk noe jeg kan se for meg jeg vil jobbe med. Jeg har jo hele tiden vært inne på det (og en rekke andre ting), men det er som om brikkene har falt mer på plass denne sommeren. Veldig deilig å få en større bevissthet på hvor en vil, og jeg kan konkludere med, og avslutte dette innlegget med, at Kairo-oppholdet og det jeg har klart å gjennomføre i sommer har gitt meg en ny giv for meg selv og hva jeg vil her i verden. Jeg gleder meg til å ta fatt på det som kommer!
Sunday, April 06, 2008
Demonstrasjoner
Leser på al-Jazeera at siden nyttår har et gjennomsnitts husholds utgifter økt med 50%. Dette gjelder spesielt "vanlig nødvenigheter" som brød og pasta. Lønninger har ikke økt.
Vi har merket spenningen de siste ukene. Like utenfor balkongen vår har vi en dame som selger brød, og det er ikke rent lite den damen får gjenomgå av kunder for tiden. Det er konstant skriking og roping, og jeg kan jo skjønne det da folk ikke lenger har råd til å kjøpe, men det er da heller ikke hennes feil!
Jeg kjenner jeg blir ordentlig frustrert.
I dag er det meldt en deminstrasjon fra Tahrir og ned Talat Harb. Politistyrkene har meldt sin annkomst og det er ikke et gatehjørne som ikke har en politistyrke stående parat. Butikkene har i stedet for å åpne, fester gitteret godt forran vinduene. Det er forbudt med både streik og demonstrasjoner i Egypt grunnet den vedvarende unntakstilstanden.
Det er også oppfordret til generaltreik, noe myndighetene er sterkt imot. Det er muligens derfor demonstrasjonene skal begynne fra Tahrir da Mogamma (en type byråkratibygning) ligger her. Politiet er der ikke bare for streiken, men da også for at mobben ikke skal angripe de som i mobbens øyne er streikebrytere.
Igjen, jeg er frustret. Jeg har så enormt mye forståelse for frustrasjonen her i Egypt. Det er ikke lett når basicvarer bokstavelig talt skyter oppover og lønningene ikke. Jeg er virkelig tom for ord.
For mer informasjon, se her: http://english.aljazeera.net/NR/exeres/E8503C3E-FD14-43D9-8C88-995264267DF6.htm
Vi har merket spenningen de siste ukene. Like utenfor balkongen vår har vi en dame som selger brød, og det er ikke rent lite den damen får gjenomgå av kunder for tiden. Det er konstant skriking og roping, og jeg kan jo skjønne det da folk ikke lenger har råd til å kjøpe, men det er da heller ikke hennes feil!
Jeg kjenner jeg blir ordentlig frustrert.
I dag er det meldt en deminstrasjon fra Tahrir og ned Talat Harb. Politistyrkene har meldt sin annkomst og det er ikke et gatehjørne som ikke har en politistyrke stående parat. Butikkene har i stedet for å åpne, fester gitteret godt forran vinduene. Det er forbudt med både streik og demonstrasjoner i Egypt grunnet den vedvarende unntakstilstanden.
Det er også oppfordret til generaltreik, noe myndighetene er sterkt imot. Det er muligens derfor demonstrasjonene skal begynne fra Tahrir da Mogamma (en type byråkratibygning) ligger her. Politiet er der ikke bare for streiken, men da også for at mobben ikke skal angripe de som i mobbens øyne er streikebrytere.
Igjen, jeg er frustret. Jeg har så enormt mye forståelse for frustrasjonen her i Egypt. Det er ikke lett når basicvarer bokstavelig talt skyter oppover og lønningene ikke. Jeg er virkelig tom for ord.
For mer informasjon, se her: http://english.aljazeera.net/NR/exeres/E8503C3E-FD14-43D9-8C88-995264267DF6.htm
Monday, February 04, 2008
Cairolife part 1
Her kommer et (alt for sent) livstegn fra byen som aldri sover. Har fått innkvartert meg i leiligheten jeg deler med Simen og Janne. Vi bor midt i sentrum, for de som er litt kjent så er leiligheten like bak ”falfela” i Talat Harb. Altså 2 min unna AUC. Det er deilig for oss alle; byen er bokstavelig talt like utenfor døra vår og for Simen og Janne er det kort vei til skolen.
Jeg begynner å finne meg til rette med lesing, selv om det går litt tregt nå i starten. Har endelig hatt en skikkelig lesedag i dag hjemme etter en veltrengt rydderunde. Det blir fort mye som ligger og slenger når vi er tre som bor her. Og jeg, med min mors teori i tankene, har vanskeligheter med å konsentrere meg dersom det flyter av ting rundt leseplassen. (og jo, jeg har og blitt godt lært opp av Nina;) ) Jeg leser nå psykologi innføringsfag og motivasjonspsykologi. Hittil er det kjempespennende. I dag for eksempel leste jeg om frenologi; troen på at en kan ”lese” et menneskets indre ved å kjenne på hodeskallen. Tja, hver sin tro!
Kairo er sitt vante seg. Mye lyd, mye folk og en masse trafikk! Men man bare må elske denne byen. Okey; det er litt slitsomt med all forurensingen, men denne gangen møter jeg forberedt og har med nesehorn;) hehe… Det er så utrolig mange spennende karakterer her og jeg kan bruke en hel dag bare å iaktta ”gatelivet”. Like i gata vår er det en gammel dame som selge surdeigsbrød på et gatehjørne, og hver gang jeg går forbi blir jeg møtt med ett bredt smil. Det er en god start på dagen det!
I starten hadde jeg litt problemer med å, hvordan skal jeg si dette, møte byen med friske øyne. Jeg tok meg selv i tenke på forrige gang jeg bodde her, og hadde litt problemer med hjemlengsel til dere i Bergen. Det var rart å oppleve ting og steder, ting jeg opplevde med dere, og nå skulle gjøre det uten dere. Hvem kunne jeg ”mimre” med? Det var jo så mye internt vi opplevde sammen. Så det tok meg litt tid å ”innse” at det er like bra nå, det er annerledes bare. Gleder meg derfor til å kunne oppleve Kairo med andre, og nye, øyne nå. Det er også en annen som skal lese på egenhånd, så vi skal sitte sammen. Dette ser med andre ord veldig lyst ut!
Litt om leiligheten; det er to soverom, en TV-stue, en spisestue, ett bad og et kjøkken. Vi hadde litt problemer i starten med kjøleskapet som ga mye strøm, så vi brukte gummihansker, men det er mye bedre nå. Ellers er dusjen veldig bra og vi har varmtvann. Doen er et kapittel for seg selv; først må vi skru på vannbryteren for at den skal fylle seg med vann. Det vil si; aller først må vi tette pluggen nede i sisterna for at vannet skal holde seg der da proppen spretter opp hver gang vi trekker ned. Så er det bare å gjøre sitt fornødne før vi må huske å plugge proppen i sisterna til nestemann. Man blir vant med det meste! Men for all del; doen funker!
Jah… det var vell det for denne gang. Får vaskemaskin i dag forresten, så da skal vi bli både rene og pene!
ps.
Jeg LOVER å skjerpe meg ang bildene. Sudan KOMMER STRAKS- det gjør også bilder fra leiligheten!
Jeg begynner å finne meg til rette med lesing, selv om det går litt tregt nå i starten. Har endelig hatt en skikkelig lesedag i dag hjemme etter en veltrengt rydderunde. Det blir fort mye som ligger og slenger når vi er tre som bor her. Og jeg, med min mors teori i tankene, har vanskeligheter med å konsentrere meg dersom det flyter av ting rundt leseplassen. (og jo, jeg har og blitt godt lært opp av Nina;) ) Jeg leser nå psykologi innføringsfag og motivasjonspsykologi. Hittil er det kjempespennende. I dag for eksempel leste jeg om frenologi; troen på at en kan ”lese” et menneskets indre ved å kjenne på hodeskallen. Tja, hver sin tro!
Kairo er sitt vante seg. Mye lyd, mye folk og en masse trafikk! Men man bare må elske denne byen. Okey; det er litt slitsomt med all forurensingen, men denne gangen møter jeg forberedt og har med nesehorn;) hehe… Det er så utrolig mange spennende karakterer her og jeg kan bruke en hel dag bare å iaktta ”gatelivet”. Like i gata vår er det en gammel dame som selge surdeigsbrød på et gatehjørne, og hver gang jeg går forbi blir jeg møtt med ett bredt smil. Det er en god start på dagen det!
I starten hadde jeg litt problemer med å, hvordan skal jeg si dette, møte byen med friske øyne. Jeg tok meg selv i tenke på forrige gang jeg bodde her, og hadde litt problemer med hjemlengsel til dere i Bergen. Det var rart å oppleve ting og steder, ting jeg opplevde med dere, og nå skulle gjøre det uten dere. Hvem kunne jeg ”mimre” med? Det var jo så mye internt vi opplevde sammen. Så det tok meg litt tid å ”innse” at det er like bra nå, det er annerledes bare. Gleder meg derfor til å kunne oppleve Kairo med andre, og nye, øyne nå. Det er også en annen som skal lese på egenhånd, så vi skal sitte sammen. Dette ser med andre ord veldig lyst ut!
Litt om leiligheten; det er to soverom, en TV-stue, en spisestue, ett bad og et kjøkken. Vi hadde litt problemer i starten med kjøleskapet som ga mye strøm, så vi brukte gummihansker, men det er mye bedre nå. Ellers er dusjen veldig bra og vi har varmtvann. Doen er et kapittel for seg selv; først må vi skru på vannbryteren for at den skal fylle seg med vann. Det vil si; aller først må vi tette pluggen nede i sisterna for at vannet skal holde seg der da proppen spretter opp hver gang vi trekker ned. Så er det bare å gjøre sitt fornødne før vi må huske å plugge proppen i sisterna til nestemann. Man blir vant med det meste! Men for all del; doen funker!
Jah… det var vell det for denne gang. Får vaskemaskin i dag forresten, så da skal vi bli både rene og pene!
ps.
Jeg LOVER å skjerpe meg ang bildene. Sudan KOMMER STRAKS- det gjør også bilder fra leiligheten!
Thursday, January 17, 2008
Sudan
Nå ligger det nytt reisebrev fra sudan ute på samme sted som sist (se forrige post), det er en meny øverst på siden hvor du velger reisebrev. Vi har det fint, reiser til kairo i natt. Bilder fra sudan kommer senere.
Tuesday, January 01, 2008
Hey!
Kjaere frender...
Vi har det fint. Det er en masse uroligheter, men det er visse omraader, so no need to worry! Vi foelger spent med paa nyhetene... eller det vil si nettet da presidenten har sensurert og stoppet all live sendinger. Like etter resultatet var det full mediastopp! Ganske saa utovekkende!
Reiser til Sudan i morgen. Men... Det jeg skulle skrive var at naa har vi lagt opp en ny side med bilder og reisebrev fra kenya. Gaa til:
FOR PICTURES FROM THE SAFARI GO TO:
http://web.mac.com/simen.austratt
or
http://web.mac.com/simen.austratt/Websted_2/Albums/Albums.html
En midlertidig side- ganske saa uferdig, men maa bare faa lagt ut noe!
Vi har det fint. Det er en masse uroligheter, men det er visse omraader, so no need to worry! Vi foelger spent med paa nyhetene... eller det vil si nettet da presidenten har sensurert og stoppet all live sendinger. Like etter resultatet var det full mediastopp! Ganske saa utovekkende!
Reiser til Sudan i morgen. Men... Det jeg skulle skrive var at naa har vi lagt opp en ny side med bilder og reisebrev fra kenya. Gaa til:
FOR PICTURES FROM THE SAFARI GO TO:
http://web.mac.com/simen.austratt
or
http://web.mac.com/simen.austratt/Websted_2/Albums/Albums.html
En midlertidig side- ganske saa uferdig, men maa bare faa lagt ut noe!
Subscribe to:
Posts (Atom)
