Denne bloggen setter på hold på ubestemt tidspunkt. Jeg kommer ikke til å slette denne helt enda på grunn av alle de tidligere innleggene jeg må ta meg tid til å se gjennom først.

Jeg har laget en ny som dere kan finne her

Blå moske i Istanbul

Morning show

Kan rapportere om tre fall, eller rettere sagt; tryn, i dag. Ene da jeg løp etter bussen kl07:00. I etterpåklokskap kan jeg si at jeg fortjente dette fallet. For det første; vet ikke om dere har fått med dere snøfallet her i Oslo, men det er glatte saker som ikke går sammen med fenomenet å ha dårlig tid. For det andre; hvem løper i støvletter kl 07:00 om morgenen? Og da med litt fektende armer og håret flagrende skjønner dere at dette var litt av et prosjekt (prosjekt; rekke bussen); et prosjekt som ble til stor glede for de som alledere var på holdeplassen og fikk førsteradsbilletter til "Ingeborg går rett i bakken". Det skal sies at jeg rakk bussen!

Så over til fall to og tre. Tenk deg at du går på fortauet og aner ingen fare. Plutselig er du litt nærmere bakken enn planlagt. Ja for uten noe forvarsel falt jeg rett på stumpen. Det var Bambi på isen rett og slett. Ikke noe mer å si om saken enn at jeg helt sikkert ikke var eneste som opplevde dette i dag.

Jeg har lagt meg og det snør fortsatt; vi får se hvor mange fall det blir i morgen. Ja, for jeg har tenkt å gå med støvletter og jeg har nok høyst sannsynlig like dårlig tid.

Tekanne og stearinlys i lesekroken.

Det skal godt gjøres å få det bedre; sitter i godstolen godt dandert av puter, med kairoteppet tullet rundt meg. Har akkurat kommet hjem fra trening og nyter et glass te som trekker seg bedre og bedre i kanna. "Bestemors have" heter den visst.

Stearinlysene rundt meg gir kroken et rolig og varmt lys mens vinden ute gjør sin jobb for at varmen her inne føles enda bedre. Dette er et meget godt, og troverdig, forsøk på å få feriestemningen til å vare litt lenger, og jeg kjenner at skuldrene senkes og det er lett å gli i en tilstand hvor klokken står stille og verden ute er helt fredelig.

Det er faktisk mulig å finne roen selv om det er første dag i arbeidsuken; du trenger ikke vente på helgen. Jeg sier som Henry Ford; "Whether you think you can or think you can't, either way you are right."

Istanbul

Da var ferien over, men erfaringene og minnene så vidt begynt. Istanbul har alltid vært et sted jeg vil reise til, et sted jeg følte jeg måtte reise til. Jeg kan ikke helt sette ord på hvorfor, utenom den logiske grunnen at det skyldes mine studier, men nå som jeg er hjemme igjen er jeg takknemlig for at jeg stolte på magefølelsen.

Simen og jeg har hatt to fantastiske uker! Det regnet mye, men det gjorde ingenting, fordi vi fant bokhandlere og vi fant Starbucks. Regnet gjorde også til at vi dro på museer vi ellers kanskje ville ignorert og vi brukte mange timer i basaren (som souqen heter) og kanskje enda flere timer drikkende te og spille backgammon.

Noe av det som fasinerte meg med Istanbul, ja forvirret meg kanskje mer, var kulturen og bevisstheten som byen er preget av. Det er ikke til å sjule at det er preget av islam, men dette kanskje mest av byens mange moskeer og ikke den "islamske kultur" slik jeg er vant med fra Kairo. Det er nok mer riktig å si at den "arabiske" kulturen jeg nesten forventet å finne ikke eksisterer i Istanbul, og det med rette. Her har du stoltheten av osmanerne og steppene mer enn araberne og ørkenen. Dette nok av den åpenbare grunn at tyrkerne ikke er arabere, men kall meg naiv, hvilket jeg nok var, så forventet jeg å se mer til "det arabiske". Istanbul er etter mitt syn en europeisk turist/storby med en slagkrafftig kultur de med rette er meget stolte av.

Aya Sofiya er trollbindende. Den er så stor med så mange vakre detaljer at du rett og slett blir litt trollbundet når du går inn. Det er egentlig ikke så mye mer å si om den; religioner blandet i en herlig miks av mosaikker og hvelvinger, detaljer og storhet. Den blå moske likedann. Muligens fordi den er bygd som et forsøk på å være enda vakrere enn Aya Sofiya, men jeg tror at min største grunn for beundringen av disse to bygningene, eller skal jeg skrive skaperverkene, er beliggenheten. De kunne ikke vært mer malplassert på lik linje som de er i perfekt harmoni med området rundt. Det er det som er så sprøtt; midt inne i denne "europeiske turist/storbyen" ligger to mesterverk, noe som gir deg litt en følelse av å være i Disney World. De ruver virkelig midt i byen; midt i kaoset og midt mellom veien og trikkelinja. Hele Istanbul er fullt av store fantastiske moskeer og bygninger noe som gjør at du ikke går lei byen. Istanbul er etter min meneing byen med de store kontrastene. (Jeg tenker arkiterturmessig) Ta for eksempel turistpositiet, som ligger over trikkelinjen for Aya Sofiya, det er et knall gult, smalt, høyd og høyt trehus med hvite vinduskanter med potteplanter! Perfekt og logisk ikke sant!?

Dagene gikk fort, og tro det eller ei fant solen vei gjennom skyene de siste dagene. Vi fikk endelig utforsket palasset i solskinn hvor haremet og skattekammeret var to favoritter. Ja, må jo skryte av at vi nå har sett verdens 5. største diamant! Simen måtte nærmest dra meg unna; den hadde en nærmest hypnotisk effekt. Ellers var det deilig å nyte sjøen, eller utsikten av den, uten regn og kaffen smakte ekstra godt i varmen av solstråler på en benk ute i begynnelsen av januar.

Intill videre kan dere kose dere med disse bildene; så kommer det nok mer om Istanbul senere. I morgen er det tilbake til hverdagen, og vet dere, det er jeg klar for etter en perfekt ferie med verdens beste mann.

Sitat hentet fra "gud er norsk" av aslak nore: "hva det norske forsvar måtte mangle av krigserfaring, kompenseres av betydelig kunnskap om preventive tiltak mot insekter."

Lille julaften...

Usedvanlig mange folk på trikken i dag morges. Folkens: det er lille julaften; kom dere hjem igjen under dyna! Skal dere begynne å komme tidlig på jobb så ikke begynn i dag av alle dager. Jeg er kanskje ikke personen til å si noe om dette da jeg også satt på denne trikken, men det har jeg også gjort hver dag i mange uker, ja måneder! Så du kan si jeg har en rett på et trikkesete; annsienitet kalles det!

Kan også informere om at Rimi har, i disse juletider, tilbud på Grandiosa!!

"Deilig er jorden"

Ja, da var det snart julaften. Igjen har førjulstiden gått meg hus forbi, og dette tross to julebord, et ukjent anntall juleluncher på jobb og en hel dag fylt med julebakst. Så; hvordan er dette mulig?

Nedover listen av mulige grunner kan jeg finne politimangel, branner, blind vold, klimakrise, krig, ekstrem sult og elendighet. Det er jo nettopp dette mediabildet viser og hvordan skal jeg da kunne klare å få julestemning? Men kan spørre seg selv; har man samvittighet til å glede seg over jul i disse tider? Ja, sånn sett bort ifra at man kan på det religiøse nivået være lykkelig over at jesus ble født. (!!)

Jeg mener at nå, med det mediefukuset som er, er det spesielt viktig å holde på en juleglede, om så muligens ikke på grunn av religion. Men fordi vi trenger å også fokusere på det positivet her i livet. Så om den i år ikke kommer automatisk, så kanskje vi rett og slett må jobbe med oss selv for å finne gleden. Ja, for det er ikke lett i disse dager.

1.desember hadde vi tenning av julegrana utenfor lokalet jeg jobber i. Dr. Mukwege, som holdt en apell under denne tenningen, snakket om at vi må som verdenssamfunn fokusere på volden som sprer seg i DR Kongo og hvordan voldtekt av kvinner helt bevisst og strategisk blir brukt som våpen. Dr. Mukwege jobber på et sykehus i Kongo, så han ser dette daglig. Like etter appellen sang vi "deilig er jorden". Jeg må ærlig innrømme at dette ble sterkt. Først snakker vi om voldtekt av kvinner i krig, så skal vi synge at jorden er deilig??!!

Det er akkuratt dette dilemmaet jeg ønsker å sette fokus på; selv om det virker feil på mange måter så er jorden faktisk deilig. Vi må bare lete litt etter det. Kan vi ikke nå, i disse juletider, tenke på at vi ønsker en bedre fremtid for så mange der ute som ikke har det bra. Men også tenke på de tingene i livet som er deilig? For det er lov å være lykkelig; så spre den lykken og prøv å gi andre en mulighet til å oppleve litt juleglede.

Ikke før har en julesang vært så aktuel:

Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
Skjønn er sjelenes pilgrimsgang!
Gjennom de fagre
riker på jorden
Går vi til paradis med sang.

Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang,
aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.

Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig frelser født!