Istanbul

Da var ferien over, men erfaringene og minnene så vidt begynt. Istanbul har alltid vært et sted jeg vil reise til, et sted jeg følte jeg måtte reise til. Jeg kan ikke helt sette ord på hvorfor, utenom den logiske grunnen at det skyldes mine studier, men nå som jeg er hjemme igjen er jeg takknemlig for at jeg stolte på magefølelsen.

Simen og jeg har hatt to fantastiske uker! Det regnet mye, men det gjorde ingenting, fordi vi fant bokhandlere og vi fant Starbucks. Regnet gjorde også til at vi dro på museer vi ellers kanskje ville ignorert og vi brukte mange timer i basaren (som souqen heter) og kanskje enda flere timer drikkende te og spille backgammon.

Noe av det som fasinerte meg med Istanbul, ja forvirret meg kanskje mer, var kulturen og bevisstheten som byen er preget av. Det er ikke til å sjule at det er preget av islam, men dette kanskje mest av byens mange moskeer og ikke den "islamske kultur" slik jeg er vant med fra Kairo. Det er nok mer riktig å si at den "arabiske" kulturen jeg nesten forventet å finne ikke eksisterer i Istanbul, og det med rette. Her har du stoltheten av osmanerne og steppene mer enn araberne og ørkenen. Dette nok av den åpenbare grunn at tyrkerne ikke er arabere, men kall meg naiv, hvilket jeg nok var, så forventet jeg å se mer til "det arabiske". Istanbul er etter mitt syn en europeisk turist/storby med en slagkrafftig kultur de med rette er meget stolte av.

Aya Sofiya er trollbindende. Den er så stor med så mange vakre detaljer at du rett og slett blir litt trollbundet når du går inn. Det er egentlig ikke så mye mer å si om den; religioner blandet i en herlig miks av mosaikker og hvelvinger, detaljer og storhet. Den blå moske likedann. Muligens fordi den er bygd som et forsøk på å være enda vakrere enn Aya Sofiya, men jeg tror at min største grunn for beundringen av disse to bygningene, eller skal jeg skrive skaperverkene, er beliggenheten. De kunne ikke vært mer malplassert på lik linje som de er i perfekt harmoni med området rundt. Det er det som er så sprøtt; midt inne i denne "europeiske turist/storbyen" ligger to mesterverk, noe som gir deg litt en følelse av å være i Disney World. De ruver virkelig midt i byen; midt i kaoset og midt mellom veien og trikkelinja. Hele Istanbul er fullt av store fantastiske moskeer og bygninger noe som gjør at du ikke går lei byen. Istanbul er etter min meneing byen med de store kontrastene. (Jeg tenker arkiterturmessig) Ta for eksempel turistpositiet, som ligger over trikkelinjen for Aya Sofiya, det er et knall gult, smalt, høyd og høyt trehus med hvite vinduskanter med potteplanter! Perfekt og logisk ikke sant!?

Dagene gikk fort, og tro det eller ei fant solen vei gjennom skyene de siste dagene. Vi fikk endelig utforsket palasset i solskinn hvor haremet og skattekammeret var to favoritter. Ja, må jo skryte av at vi nå har sett verdens 5. største diamant! Simen måtte nærmest dra meg unna; den hadde en nærmest hypnotisk effekt. Ellers var det deilig å nyte sjøen, eller utsikten av den, uten regn og kaffen smakte ekstra godt i varmen av solstråler på en benk ute i begynnelsen av januar.

Intill videre kan dere kose dere med disse bildene; så kommer det nok mer om Istanbul senere. I morgen er det tilbake til hverdagen, og vet dere, det er jeg klar for etter en perfekt ferie med verdens beste mann.