Tenk deg situasjonen... Sitter i taxi- nesten på bristepunktet av slitenhet. Hva må skje? Jo, at taxien får motorstopp. Midt i rundkjøringen! Og vi som tok taxi for å komme fortest mulig hjem- så feil kan man ta! Christian hopper ut for å begynne å dytte... men taxisjåføren trykker bare på bremsen?!! I mens flakser bilder rundt oss og forbanner denne taxien som står bom fast i en av Kairos travleste rundkjøringer. Jeg kan ikke annet enn å begynne å le. Sjåføren hopper ut etter Christian og begynner å mekke litt under lokket... Nå har krampa tatt oss. Christian og jeg sitter og skrattler i baksete. Prøver å holde oss- men klin umulig! Sjåføren kommer inn i bilen igjen og begynner å tråkke inn brems-gass- u name it! Guess what... den starter igjen. Sammen, alle tre, klapper vi litt- priser Allah- og vi føler nå å ha et lite fellesskap her inne i taxien. En lattermild tur videre- før vi hopper meget fornøyde ut i Midan Misaha.

Akutt hjemlengsel

Oi... var inne på Den Norske Ambassade sine hjemmesider i Egypt. Vet dere hva- jeg klikket meg inn på webkamera over Bergen. Det stakk i magen altså! Jeg vil til Bergen!!! Det er sant som Lasse (ambassadøren) sier; jeg er og blir en skapbergenser!! FP sa du Nina?? Tror jeg skal gå å spise litt nonstop som mamma og pappa hadde med... men hva er vitsen? Jeg smaker de ikke- pga at jeg er herved innlemmet i snørrhelvete!

Ingie- dagen hvor Egypt ikke er like tøft og morro... men gi meg litt nesespray som funker skal jeg nok smile til verden igjen! Nå skal jeg lese litt nyheter på bt.

Peer Gynt med egyptisk vri

Peer Gynt forestillingen ved Giza pyramidene var helt fantastisk! Sånn sett bort i fra selve forestillingen har jeg heller aldri sett så mange fra norges øvre klasser samlet på ett sted! Her vrimlet det av direktører, skuespillere, kongelige og politikere om hverandre. Morro:) Angrer fortsatt på at jeg ikke gikk bort til Friele... hehe... eller Bondevik og ga han en stor bamseklem- han blir jo litt sliten i blant han!

Tilbake til showet. Bjarte Hjelmeland hadde hovedrollen som Peer. I tillegg til han var det masse dansere og andre store navn i rollene. Personlig likte jeg danserne best- kanskje fordi det er jo det jeg er mest interessert i... Orkesteret var "The Cairo symphony orchestra" med ett kor fra Kairo og solosangere fra Den Norske Opera. det skulle ikke skorte på tallenter her i hvertfall. Musikken og bruken av omgivelsene (pyramidene og sphinksen) med lys og lydeffekter synes jeg var imponerende. Også hvordan de klarte å flette inn arabiske elementer. Fikk snakket med Øystein (han som styrer lyd på showet) og han sa at dette var helt texas. Plutselig forsvinner det ene og det andre- Egypt med andre ord. Jeg synes han gjorde en flott jobb!

Må jo ikke glemme fru Mubarak og Dronning Sonja. De kom riktig så stilfult inn med politieskorte veien ned fra pyramidene. Tilogmed innkjøringen klarte de å bli "pompøst". De var nesten druknet i livvakter- men de fant setene sine. Ja, det hadde vært litt vanskelig å ikke finne de to eneste stolene med store, myke, hvite skinnfell i!! Jaja, er man oppe i systemet så får man visse goder:)

Bunn og grunn- en utrolig spesiell opplevelse!

skolefri...

Gjett hvor vi drar da?? Jo, riktig...DAHAB. Men først... Vår kjære Magnus var her uka før ferien begynte. Utrolig hyggelig!!! Vi andre hadde en del prøver ol, så føler vi ikke fikk vært de vertene vi burde, men tror han Magnus koste seg forde! Tuslet rundt på egen hånd eller med broren til Maria som også var her denne uka. Foreldrene til Nina har også vært her, så guttene fikk også gleden av å være sammen med de da vi var på skolen.

Det er ikke stort å skrive om uka før ferien. Magnus og Jostein var de første til å reise til Dahab. Jeg kom med lokalbussen dagen etter- barsk som jeg er reiste jeg alene;) Det skulle vise seg at jeg hadde en lang tur forran meg; i ørkenen stoppet bussen, og der ble den. Så vi måtte vente et par timer på en ny buss. Heldigvis hadde jeg fått dobbeltsete alene, så jeg sov gjennom hele greia. Vel fremme, etter en 13 timers busstur, fant jeg guttene lett henslengt blandt putene på Penguin. Da var det bare å få bestilt noe frokost og hoppe i badetøyet!

Det er blitt betydelig kjøligere i Egypt de siste ukene. Da vi lå på stranden i Dahab var det faktisk kaldt! Vannet var så der- men vinden var kald. Så det ble ikke den alt for lange badeturen, men fikk tatt noen bra bilder- skal legge de ut snart. (sammen med alle de andre jeg har glemt å legge ut) På vei hjem fikk gutta (jostein og magnus) bevitne stae Ingeborg. Det kom opp et forslag (dvs jeg var så dum å foreslå det) at jeg skulle gå med svømmeføttene til Magnus et stykke på vei hjem fra Lagunaen. Herregud- DET var en dum ide! Men gikk gjorde jeg- og ære og berømmelse fikk jeg. På kvelden gikk vi pub til pub runde, bare sånn for å gjøre mest ut av den siste kvelden til Magnus. Vi hadde det helt topp! Da vi skulle legge oss fikk jeg nattasang OG eventyr! For noen karer!!! Skal ikke glemme dette lett!!!(men Magnus: neste gang kan det være lurt å huske slutten også;) hehe)

Neste dag ankom resten av gjengen. Dvs: Fra Oslo-gjengen: Eli, Stine og Bengt. Fra Bergen-gjengen: Tone, Stina, Nina. Fra USA: Aaron. Fra Egypt: Mohammad (vet ikke om jeg vil telle med han- for han er HELT KLART IKKE i "gjengen". Eneste han gjorde var å røyke seg stein og prøve å presse andre til å gjøre det samme. Ikke en bra mann med andre ord!! Netsen like irriterende som Abdullah- en usedvanlig brautende jordaner som også hengte seg på.

Anyways... igjen ble dagen fylt med å snorkle, colastopp på fast rasteplass og litt øl på kvelden. Magnus dro denne dagen. Kjipt, men er jo ikke lenge til hele gjengen blir samlet:)

Vi dro en gjeng opp i ørkenen denne gangen også for å sove der. Atter en suksee. Slår meg hvor vakker himmelen er, og får meg til å bli enda mer gira på å ta en jordomseiling en gang. Hvor fantastisk er det ikke å virkelig se hvor liten en er i denne verden når stjernehimmelen slår mot deg? Og alt rundt er svart og fredelig. Det beste av alt er å kunne dele det med gode venner- slik vi gjorde på ny nå. Så dersom det er noen steinrikinger som leser dette er det bare å sponse meg med en båt og litt lommepenger så er det saionara for min del!!!

På søndagen var det en folkevandring av nordmenn og briter til Blue Beach baren for å se fotball. Der satt vi nå å drakk litt øl og fikk en følelse av å være i en liten familie. Avslappende og digg dag!

Denne gangen møtte Jostein på en venninne som jobber på et bakeri her i Dahab. Hun har flytet ned fra Norge og er nå deleier i et bakeri og en restaurant. Så vi ble lovet grovbrød og deilig middag neste dag. Grovbrødet var helt FANTASTISK! Men middagen... jo, den var og fantastisk god, men også fantastisk DYR. Ingen hadde på forhånd fortalt oss at vi måtte punge ut med 100pund per pers for maten. Det høres kanskje ikke så dyrt ut, men for oss er dette ekstreme summer når det bare er snakk om maten, og ikke drikke med en gang! Er lei meg for å si det, men kommer altså ikke til å gå dit igjen...

Siste dagen dro Bengt, Martine, Aaron, Christian (han kom ned senere) og jeg til Blue Hole for å snorkle. Ikke like bra som forrige gang, men deilig! På kvelden ble jeg dårlig. En blanding av å bli smittet av Nina, for lite vann og hvile og frysing. Influensa på gang; vondt i ledd og muskler- kroppen og tund i hodet; svimmel og sånt... Så skal innrømme at det var deilig å komme hjem til Kairo- legge meg i sengen til Christian (han var fortsatt i Dahab) og sove i hele går. I dag føler jeg meg mye bedre- kanskje fordi jeg akkurat fikk mld av pappa hvor det stod at DE HAR LANDET!!! HURRA!! Mamma og pappa er her:)

Så må vi ikke glemme dronningen! Det har nesten blitt en liten spøk her. OOOOooo... vi skal møte dronningen:) hehe... morro er det nå, og en gylden unnskyldning for å dresse seg opp! Er vi heldige går guttene i dress- finnes det noe bedre jenter??

Nå skal jeg dra å møte mamma og pappa... insh-allah kommer det nye bilder snart!

Min redning i en ellers ganske så kaotisk verden...

Ja, da var atter en tur til Dahab over. Det er vell mye samme leksa som går igjen her- slappe av på Penguin og bade ved lagunen, men det er alltid noe som er nytt!

Andre dagen vår her dro Nina, Hege og jeg til Lagunen for å bade. Vi snorklet en masse, og så utrolig mye bra fisker! Etter litt tørking i solen så vi plutselig at ene karen som lå bortenfor oss hadde en sandal som var godt på vei ut i havet. I ren baywatch stil løper jeg ut og redder fottøyet hans; han er for opptatt med å prøve å fange en flyndre… Som takk får vi både te og kaker. Kaken, som alle kaker her nede smaker mindre godt, så Hege bestemmer seg for å grave den ned i sanden. Heller i sanden enn i våre mager!!

En annen bra ting med å alltid komme tilbake til Penguin er at vi får tillitt og venner blant de som jobber her. Sjefen for hostellet, Imad, spurte om jeg kunne oversette beskrivelse av stedet til norsk på en nettside hvor vandrehosteller er lagt ut. Så, gå på denne linken; http://www.norwegian.hostelworld.com/findabed.php/Hostels/Dahab/Egypt så får dere se min aller første ”publisering” og jobb som tolkJ Og høyst sannsynlig min siste… Til gjengjeld bor vi så å si gratis her. Bra deal spør du meg!

En annen ting som har skjedd er at jeg har bestemt at jeg MÅ dykke. Har også satt en avtale med briten, Dom, at vi to skal dykke sammen til sommeren siden vi begge skal tilbake da. Så når jeg er tilbake her, altså om to uker, er det rett ut i vannet!! Gleder meg!! Kan ikke fatte og begripe at jeg ikke har gjort det før! Dette er jo tross alt ett av verdens beste steder for dykking har det blitt meg fortalt! Og snakket en del med ett par dykker instruktører her- så nå er jeg klar! Vi snorklet masse denne gangen, og marinelivet her er FANTASTISK!

Lørdag var Hege, Peter (en tysker), Steinar og jeg på en bar ved Blue Beach. Det er ett sted på andre siden av Dahab. Et riktig så hyggelig sted! Dahab er et lite sted, men det er alltid noe nytt å oppdage! En annen ting som fasinerer meg, og samtidig er litt trist, er at alt forandrer seg så fort her. Utviklingen retter seg mer og mer mot turisme, og den sjarmen som vi så første gang vi var her viskes mer og mer bort. Veier bygges ut, hoteller popper opp og alt skal bli mer og mer fancy og turistvennlig. Og la meg presisere at dette var bare 2 mnd siden! Håper ikke Dahab vil miste sin sjarm. Ikke bli ødelagt av turistnæringen! Dette er en oase- og håper at det vil fortsette å være det!! Vell- for meg vil det nå alltid være et spesielt og fantastisk sted med masse gode minner!!

Bussturen hjem i natt tilbragte jeg på gulvet i minibussen, så er litt stiv og støl i dag:) Men det er noe å få lagt seg ned istf sitte på et sete uten å ha noe å lene seg mot når en er skikkelig trøtt!

Sitter nå hjemme i leiligheten i Kairo, og det tar ikke lang tid før virkeligheten slår en midt i ansiktet! Likevel, det er noe med Dahab som sitter igjen. Jeg blir alltid så mye bedre humør av å tilbringe et par dager der. Å komme dit er å vende tilbake til en familie. Folka som er der er så avslappende! Det er noe med stemningen og måten de er på- å kunne snakke med en masse nye folk om alt og ingenting uten å føle samme ”bli-kjent-presset” jeg får i Kairo. Får vell en liten flashback til da jeg var ute og så på den vide verden… Det er slike folk som samles i Dahab; hvor det å bli kjent er en berikelse, ikke en forpliktelse! Jeg får samtidig samlet tankene mine i motsetning til Kairo hvor det er lett å føle at alt skjer over hodet på meg uten å ha noe som helst kontroll!!

Så gleder meg til neste tur, og vet at det kommer til å bli like deilig! Men først er det prøver, midterms og oppgaver som skal gjøres. Og vi får besøk!! HURRA!! Ikke ta feil- Kairo er en spennende by å bo i- det er bare viktig å finne måter å slappe av på- i mitt tilfelle er dette Dahab!

Skal legge ut bilder snart!! Og kanskje til og med undervannsbilder... hvis de ble noe bra:) Så det er bare å følge med:)

Så da er det bare å slutte med "ka fashken sku vi gjort uten havet? Sku vi bært båtan??"

DAHAB!!!

I kveld drar Nina og jeg til Dahab-igjen:) Gleder meg til frisk luft, bading, snorkling og Penguin!! Jo, vi skal lese også...:) Skal levere oppgave om terrorisme på mandag, så data'n blir med og en bunke bøker som må pløyes gjennom!

Steinar er i Dahab også, så det skal bli morro å møte han i en annen setting enn påske og Hidra! I stedet for bråtebrann og hyttevin blir det snorkling og Penguin-Stella. Og så har en liten fugl hvisket meg i øret at han har med en pakke fra mamma og Anna- så dette skal bli bra!! Magnus kommer også snart ned for å hilse på oss tullingene her nede... Magnus kommer til å gi leiligheten et frisk pust, så bra en nordmann han er! Luftforskjellen kommer til å merkes- og vi gleder oss veldig!! Håper bare han husker nickers og helsetrøye:)

Nei- nok fjas... Jeg skal luske opp på rommet og pakke... solkrem, snorkleutstyr, bikini og fishermanpants- trenger jeg mer?? Å jo... bøkene:)

Snakkes folkens!! Ha en fortreffelig "armed forces day" på fredag! Hurra for Mubarak og hans krav om å ha torsdag fri også!! Hipp hipp hurra! (litt politisk ukorrekt- men men...)

Mye forvikling...

All ære til ambassadefolka her nede!! Mer hyggelige mennesker skal en lete lenge etter!! Vi var på studenttreff i regi av ambassaden i går- og hvem skulle tro vi var så mange norke studenter her nede... I går møttes ca 30 stk! Ambassadøren vår er en vaskeekte bergenser- noe jeg satte stor pris på. Og han imponerte stort da han kunne fortelle meg at han hadde vært i buekorpset i hele 7 år! Og gliset hans forsvant ikke selv om jeg ærlig måtte si at de ikke akkuratt er mitt favoritt"korps". Jeg er nok ikke alene i å mene dette- vi husker alle plakatene som stod rundt på Sydnes om at det ikke var lov å kaste ting på de stakkars småguttene:)

Uansett- dere vet at jeg tar en eksamen hjemme i Norge, og planen var å fly hjem for å avlegge denne. I går fikk jeg den gledelige beskjeden at jeg godt kunne få ta den på ambassaden!! Men... min dårlige karma viser seg da jeg får en mail fra UiB om at de ikke tillater det!! Jeg må jo vise mitt storsinn og si at jeg kan skjønne det, og må jo bare godta det- men... Hvorfor må HF være så firkanta??!! Sitter nå og er litt småforbannet over HF... Hvorfor må alt gjøres så vanskelig?? Vår alles kjære Emma skulle se hva hun fant ut- så alt håp er ikke borte enda, men må nok belage meg på å måtte reise hjem... Så til dere i Bergen- forvent å se en liten stressa, litt småtrøtt og kald jente luske rundt i Bergen fra 15-19 november og dere i Oslo fra 19-20...

Så... nå må jeg ut igjen å finne billett hjem... så til dere som hadde håpet på å slippe å se meg så må jeg skuffe dere:) Apropos billetter- har noen en god forklaring på hvorfor en må bli i Norge minimum 5 dager for å kunne fly inn i landet??? Fravær- fravær- fravær...

Og tilbake til mogamma for å få reentry visa...stress-stress-stress

Og få "godkjent" fravær fra mine professorer... ja særlig!! Spesielt med Kraetzchmar- han er jo så storsinnet...eller hvordan var det..

Hva mer kan jeg klage over??? Jo... LEKSER!!! Har aldri i mitt liv opplevd å få så utrolig mye lekser!

Men... drar til Dahab om 30 timer... Fokusere på det! Bading, snorkling, mye lesing der også- men da i frisk luft!!! Og så har vi en maarud paprika potetgullpose jeg og Nina fikk av Simen å ta knekken på:)

Besøk fra Norge!!

I uka som var var Simen her på besøk. Så bra med besøk hjemmeifra!! I hvertfall når den besøkende har vært i Kairo før, slik at en slipper å dra til pyramidene, egyptisk museum osv...:) Han fikk heller et mer innblikk i hvordan hverdagslivet her i Kairo er- noe som egentlig ikke er så utrolig spennende eller annerledes fra Bergen; skole, tidlige morgener, mat, øl på rooftop og sove... Men det vi fikk gjordt var å dra til Alexandria! Vi tok bussen bort, og med Simen som selvoppnevnt reiseguide fant vi til slutt et hotel med både air con og balkong mot havet. Alexandria, fant vi ut, er egentlig samme som Kairo bare med hav, klammere men renere luft, litt mindre mas og blå og gule istf hvite og svarte taxier.

På torsdag kvelden fant vi en utrolig sjarmerende bar; "spitfire". Den har visstnok eksistert i over 120 år og har vært et samlingspunkt for soldater, sjøfolk og tilreisende i mange år. Og dette syntes! Veggene var dekket med skrift, klistremerker, skilt fra båter, flagg, bilder og de obligatoriske bildene av en lettkledd dame og hunder som spiller biljard. Hva kan jeg si... vi fant oss godt til rette!

Fredagen skulle vi ut å være turister- men HALLO- det var jo fredag, så alt var stengt! Men vi fikk sett utsiden av biblioteket i hvertfall! Vi satt inne et sted og spiste litt mat da vi møtte på Sølve. Sølve jobber i Kairo for FN med et forskningsprosjekt angående gjengdannelser blandt sudanesiske flyktninger. Spennende arbeid!! Og sånn gikk no dagen... Kvelden gikk med på røverhistorier på Spitfire med samme gamle sangene om og om og om igjen og fulle, danseglade polakker på nabobordet. Neste gang jeg er der skal jeg finne ut hva de sangene heter for å mimre tilbake, og for å være superturist og kjøpe en "Spitfire"t-skjorte:) Får vell kjøpe med en til Simen også...

Lørdag satt vi oss på toget og fartet tilbake til Kairo uten å egentlig ha sett så mye av Alex, men det var veldig deilig å bare komme seg litt bort fra Kairomaset! Tar gjerne turen til Alex flere ganger!!

Simen dro hjem i natt- og med hans flaks ang flyturer ble han stoppet mer enn en gang i tollen... Men han kom seg hjem til slutt:)

Nestemann- eller damer- som kommer på besøk hit er noen venninner av Tone. De kommer til helgen... Da er jeg i Luxor en tur... Faktisk, neste helg jeg ikke har noe på tapeten er etter jeg har vært hjemme i Norge og tatt eksamen i november!! En masse spennende ting som skjer fremover nå!

Livet...

Bør det være et ønske og mål å få i både pose og sekk? Er uttykket "wanna have it all" egentlig så bra, og i det hele tatt mulig? En vil jo ikke føle at man tar til takke med noe, men det burde være en grense at dersom en er fornøyd i en situasjon trengs det ikke være å ta til takke med noe! Å gi slipp på noe fordi en tror at kanskje et sted eller noe annet er så mye bedre! Det vil jo bare si å være en streber. Men er det nødvendigvis feil? Vil en ikke nå toppen, og få mest mulig ut av seg selv? Jo, men igjen, det bør være en liten stemme i hodet som får en til også å ta vare på det en har, og være fornøyd med det. For hvem vet om det faktisk er noe som er så mye bedre... Er det egentlig at vi er redd for å gå glipp av noe? Det må kunne finnes en balanse mellom å være fornøyd og å utfordre seg selv.

I bunn og grunn handler det vel om å leve. Folk tenker og analyserer for mye, og lar det ofte gå på bekostning av det å leve. Hvem vet hva som skjer i morgen?! Er vi redd for å leve? Er det ikke bedre å prøve for så å kanskje feile, eller er vi for redd for å bli såret? Men er det ikke mest en selv en sårer dersom en ikke lar seg selv leve og bli revet med i blandt? Målet burde være å å ha noen å le med og samtidig utfordre seg selv.

Og er det virkelig nødvendig å tenke på dette i det hele tatt? Vel, da har jeg i hvertfall tenkt for dere alle- hittil i hvertfall. Jeg legger ned tankeboksen min- og kan anbefale andre å gjøre det også... Why think about life when you can live it!