Intet mer, intet mindre.

Monday, October 30, 2006

Tenk deg situasjonen... Sitter i taxi- nesten på bristepunktet av slitenhet. Hva må skje? Jo, at taxien får motorstopp. Midt i rundkjøringen! Og vi som tok taxi for å komme fortest mulig hjem- så feil kan man ta! Christian hopper ut for å begynne å dytte... men taxisjåføren trykker bare på bremsen?!! I mens flakser bilder rundt oss og forbanner denne taxien som står bom fast i en av Kairos travleste rundkjøringer. Jeg kan ikke annet enn å begynne å le. Sjåføren hopper ut etter Christian og begynner å mekke litt under lokket... Nå har krampa tatt oss. Christian og jeg sitter og skrattler i baksete. Prøver å holde oss- men klin umulig! Sjåføren kommer inn i bilen igjen og begynner å tråkke inn brems-gass- u name it! Guess what... den starter igjen. Sammen, alle tre, klapper vi litt- priser Allah- og vi føler nå å ha et lite fellesskap her inne i taxien. En lattermild tur videre- før vi hopper meget fornøyde ut i Midan Misaha.

2 comments:

Nina said...

for å si det sånn.. jeg ser det for meg, og det er et rykende festlig syn:)

Anonymous said...

Hei Ingeborg!
Takk for sist. Det var koselig å se hvordan dere hadde det i Kairo.
Og jeg sier som Nina: "jeg ser for meg den taxi-turen" Det å kjøre taxi i Kairo må oppleves!!
Håper dere får en hyggelig bursdagsfeiring for Christan i kveld og kos dere alle sammen. En flott gjeng er dere!!
Klem mamma Nina