Kairolife...

Da er vi tilbake i Kairo- home sweet home! Likevel har jeg Dahab godt i minne. Hvilket fantastisk sted. Her kommer litt om tiden til meg og martine i Dahab…

Hva kan jeg si… hvilepulsen sank og brunfargen steg… Dahab er et utrolig avslappende sted! Vi må nok være de eneste som faktisk har vært i Dahab i en uke uten å verken snorkle, dykke eller vindsurfe. Ja, for det er jo det Dahab består av! Hverdagene våre bestod av å våkne- slentre ned til vår FANTASTISKE restaurant ved vannet og spise frokost sittende/liggende på puter. Videre slentret vi bort til stranden for å ligge der hele dagen. De første dagene var vi på en stand som vi snart skulle finne ut ikke var så mye å skryte av, mens de siste dagene fant vi virkelig paradis på jord! Mer om dette senere. Etter en dag på stranden var det å slappe av, igjen på putene ved havet, og etter hvert spise litt mat, før vi…. Ja, du gjettet riktig… slappet av litt tilJ Og slik gikk no dagan!

En av de første dagene møtte vi på to av mine kjære fadderbarn; Simen og Øyvind. De viste oss en italiensk restaurant hvor de hadde veldig god mat, noe Øyvind skulle få nye godt av! Martine og jeg hadde ikke spesielt god matlyst på denne tiden, så vi klarte knapt å spise opp en av de to rettene vi bestilte sammen. Øyvind måtte trå til… Først sin egen mat, så spiste han vår pizza, så egen dessert for å ikke stoppe etter også å ha konsumert resten av min sjokoladedessert…Nei, for å avslutte det hele tok han også halve tiramisuen til Martine. Om det var appetitt på mat eller en viss søt servitør får vi nok aldri viteJ Imponerte ble vi uansett!!

Vi bodde på Penguin village, et helt greit sted å bo, men restauranten som ligger ved er helt utrolig. Ikke nødvendigvis på grunn av maten, men beliggenhet og den avslappede stemningen som var der. Vi møtte på to andre norske gutter som også hang her like mye som Martine og meg; Daniel og Daniel. To veldig skjønne vindsurfere som introduserte meg for en ny musikkverden… Kan virkelig anbefale ”Shpongle”!! Hører jeg på dette drømmer jeg meg rett tilbake til Penguin; lett henslengt på putene, hvitvin, creep-casino, shisha, Danielene og Martine inn i de små nattetimerJ Good life!! Simen kom også bort et par kvelder- veldig hyggelig!! Ene Daniel sov på taket av restauranten, noe vi andre selvfølgelig også måtte prøve. Så ene natten krøp vi jentene og Danielene opp for å sove under åpen himmel. Heldigvis hadde guttene dyner, for jeg synes det var kaldt med den friske vinden… Men virkelig verdt å prøve! Guttene skal kanskje en tur til Kairo i slutten av mnd, så vi har åpnet vårt forhåpentligvis snart hjem for dem… insh-allah!!

Hva annet er å si om Dahab?? Det er et fantastisk sted, med sinai ørkenen i bakgrunnen, saudi-arabia over ”fjorden” og nydelig vann å bade i. Vi fant til og med en ”magical lake”. Kanskje det var da jeg badet i den at jeg ble forhekset til å bli så forelsket i dette stedet??!!

Martine og jeg dro tilbake til Kairo i en microbuss. Mye mer behagelig enn den vanlige bussen! På veien fikk jeg den triste nyheten at vår kjære Magnus ikke får komme til AUC allikevel… En liten nedtur, da jeg hadde gledet meg sånn til han skulle gå med oss her i Kairo! Men ønsker han all lykke i Bergen, og våre dører her er alltid åpne for besøk!!

I Kairo møtte vi Christian og Jostein. Så rart å se kjentfolka, men veldig godt å se de igjen!! På kvelden dro vi til Taboula- en libanesisk restaurant- sammen med Simen og inntok et bedre måltid med tilhørende vin og shisha. Quajjis giddan! Simen hadde også akkurat kommet til Kairo fra Dahab, og var like forvirret som oss over at det faktisk var biler i veiene og kaos i byenJ Tar litt tid å venne seg til dette igjen.

I går begynte vi prosessen med å få oss studentvisum. For et byråkrati!! Heldigvis var guttene med oss, de hadde gjort dette før… Here we go.. Først ble vi geleidet inn i mogamma; en offentlig bygning. Her traff vi på en mann som tok oss i hånden og leide oss inn for å bli fotografert og kopiere pass og visum. Takk for hjelpen!! Martine og jeg gikk opp trappen... for et mylder av folk!! Folk roper, dytter og stresser av gårde. Dette var virkelig norsk køkultur på sitt verste! Vi skviser oss inn i mengen, for så å måtte gå tilbake for å fylle ut et skjema… så var det å finne riktig luke for å kjøpe frimerker til visumet. Neste luke vi skulle i var i andre enden av gangen. Her står Martine bak meg og dytter meg fremover… Hun har kontroll bak, og min jobb var å smyge meg rundt mellom svette mannfolk og skrikende damer, og samtidig holde hodet kaldt. Vell fremme i luka- svett og god, får vi levert skjemaene, får en krussedull i passet og beskjeden ” come back tomorrow”!! Ok… da får vi bare gjøre det da… Så samme styret i dag, men heldigvis ferre folk og da går ting mye raskere! Nå har jeg gleden av å få ett nytt bra stempel i passet mitt- stempelrytter som jeg erJ

I natt kom også Nina og Tone til Kairo! Da er vi alle her, for Maria og Stina kom forrige uke. Så kjekt å se de igjen!! Nina, god som hun er, hadde med Natvig krydder til oss begge!! Må elske detJ MESH!!!

Dette skrev jeg i går, altså mandag. I dag har vi virkelig vært effektive! Jeg og Tone har som sagt ordnet internetten vår, og vi har fått oss egyptisk telefon og vært på ambassaden for å melde om Jordan turen vår. Nå sitter Tone over bordet for meg og leser arabiskJ Flinke jenta! Martine og Nina er for å hente passet til Martine- hun måtte fikse re-entry visum. Vi traff på en jente, Sarah, som vi møtte på minibussen fra Dahab her også. Og vips- så skal vi på visning med henne! Dette er dagen!! Håper virkelig på å finne et sted å bo snart…