Intet mer, intet mindre.

Monday, July 23, 2007

Bryllup og en veldig tøff pappa!!

Nå sitter jeg i sengen min på det nydekorerte rommet mitt. jeg har ENDELIG fått meg dobbeltseng og rommet virker faktisk mye større enn det det gjorde før. Har hatt en rolig dag i dag. Kom hjem fra Stavanger i går etter å ha vært der siden onsdag for å feire Gunvor og Martin som nå er GIFT! Her er litt om de dagene. Legger ut bilder senere...

Så... Jeg annkom Sola Flyplass litt trøtt i tryne hvor Gunvor hentet meg. Vi kjørte hjem og fikk i oss litt frokost før resten av folka stod opp. Foreldrene til Martin var der også så jeg fikk hilst på de før Gunvor og jeg dro for å handle inn litt nødvendigheter som sminke og flisespenner;) Det PØSTE ned men vi var begge sikre på at sola ikke ville svikte oss på fredagen. På kvelden kom resten av familien til Martin så det ble full baluba hjemme hos martin og Gunvor. Det var hyggelig å ha møtt familien før selve dagen selv om jeg ikke sjønte så mye av det de snakket om da de er fra Nederland. Det høres virkelig ut som tulle-norsk!!

Dagen derpå dro Gunvor og jeg for å levere kjolen på frisørsalongen og utpå kvelden dro Gunvor og jeg til et hus vi lånte for annledningen på et sted som het Austrått i Sandnes. (det er jo og etternavnet til Simen så det var jo litt gøy da) Der satt vi, litt smånervøse, og fikset negler og prøvde så godt vi kunne å slappe av. Martin var hjemme med sine venner som annkom fra Nederland på kvelden.

Vi våknet på fredagen til STRÅLENDE sol!! Det var så godt å se!! Gunvor la siste finishen på neglene sine mens jeg sminket meg og fikk på finstasen før det bar avgårde til salongen. Gunvor ble så vakker!!

Vi ble selvfølgelig forsinket til kirken, men det gjorde ingenting da vi så bilen faren til Gunvor hadde bestilt; en ekte rød amerikaner!!! Drittøff!!! Det var ikke et tørt øye da Gunvor kom gående ned mot alteret. Jeg måtte virkelig ta meg sammen:) Det var en vakker seremoni som gikk helt smertefritt. De sa begge "I will" og da var det gjort:)!! Jeg satt meg selvfølgelig på feil stol etterpå, så det blir et morsomt innslag på bryllupsvideoen. hehe

Etter vielsen slapp vi ballonger og fotografen tok bilder. Vi (Gunvor, Martin, Roul (martins forlover og meg) tok så bil til brygga hvor det var båtferd til lokale vi skulle ha festen.

Vi fikk servert deilig lammestek før talene stod for tur. Og for de som har fått bekymrede telefoner fra meg angående min tale til Gunvor: den gikk STRÅLENDE!! Vi gikk/danset polynese (skrives det sånn??) hvor jeg fikk kapret til meg min medforlover. Det ble også vals på meg med både Martin og Roul. Det lønner seg å være forlover; da får man alltid danse!! :)

Tiden gikk utrolig fort; kaffe, kaker, sketsjer og taler... Plutselig var klokka to og avslutningen var for tur. Pappan til Martin skøyt opp fyrverkeri og det hele ble avsluttet med en nydelig lysseremoni hvor brydeparet fikk sagt hade til alle.

Dagen derpå møtte jeg "the newlyweds" (se- jeg fikk ordet med Gunvor;) ) ved frokostbordet på hotellet. Jeg hadde vært så heldig å få sove her jeg og på eget rom. Pakkene ble pakket i bilden og vi kjørte de hjem til Gunvor og Martin. På lørdagskvelden var det fest med "de unge" fra Nederland, brudeparet og meg. Mye vin og mye morro!! Litt tøft å stå opp tidlig neste dag for å ta flyet til Bergen igjen.

Et fantastisk bryllup var det!!!!

Ja, så var det pappan min da... Som tidligere skrevet er han i Sør-Sudan. Han sendte meg to bilder fra der han er. Det første er fra Torit town: det er der han bor.













Det andre er fra Ikotos.



Han kommer hjem om ikke så alt for lenge for så å reise ned igjen i oktober tror jeg. da blir han i 6 mnd. Håper på å få besøkt han. Eller- SKAL besøke han!!!

2 comments:

Anonymous said...

Hei Ingeborg

Fint aa lese om brylluppet til Gunvor og Martin. Virker som om de fikk en fin feiring og markering. Det er viktig!

Ellers er det bra her i Torit. Saann passe varmt i dag, ca. 36 grader. Livet gaar sin gang. Etter 22 aar med krig tar det tid for folk aa komme igang igjen etter at nesten alt var odelagt, og ett par hundre tusen flykta til Uganda. Naa er mange paa vei tilbake, og optimismen er stor. Men de kommer tilbake til et land hvor nesten alt er borte, og maa bygges opp igjen. Og det er jo det Kirkens Nodhjelp jobber med. Kirkens Nodhjelp var en av svaert faa internasjonale organisasjoner som var tilstede her under hele krigen. Det synes folk her er veldig bra, saa vi blir godt mottatt naar vi naa igjen stotter lokale initiativ som skolebygg, helsestasjoner osv!

Vi snakkes.
Hilsen Oivind

Ingie said...

"sånn passe varmt"!!!??? 36 grader er jo rene stekeovnen!! :) hehe

I dag har det vært full fart her i Bergen med kafebesøk og øl med venner som er igjen i Bergen. Det er faktisk ganske så trivlig her nå!! Trodde det skulle være ensomt og stille, men så feil kan en ta:)

Kos deg masse pappsen, så snakkes (og sees) vi snart!