I dag fikk jeg nok. Dere vet kanskje til den følelsen da ingenting er galt, men samtidig er alt galt! Er verken sint, trist eller sur- bare lei! Når alt en kan tenke på er at en er lei- når en ikke vil se tryne på noen, men samtidig bare vil ha en klem... Så min redning for ikke å slå ned den første jeg ser var å pakke sakene mine og dra hjemover til et tomt hus. No offence til mine romkammerater- de er fantastiske, men av og til er det deilig å være alene! Jeg satte Sigurd Ros på full guffe og klarte å overdøve trafikk og mas. På metrostoppet gikk verden meg forbi i sakte tempo selv om det egentlig var kaos som alltid. Rart hva musikk klarer!!
Inne i vognen- fullstappet av folk, kjenner jeg plutselig noen som prøver å holde meg rundt låret... Jeg skulle akkurat til å snu meg for å denge løs- for i dag kunne jeg virkelig klart å denge løs på en litt for nyskjerrig mann- før jeg ser at det er en liten jente som bare prøver å finne igjen ballansen sin!! Flau over mine tenkte handlinger smiler jeg til henne, og tilbake får jeg det bredeste og hviteste gliset noen kan tenke seg. Hvilken søt jente!! Tusler ut av metroen med Sigurd på øret i min egen verden med livsgnisten og humøret tilbake! Så takk kjære jente- for å ha reddet min dag! Det er dette jeg er her for- de små, men så viktige øyeblikkene!!!
Intet mer, intet mindre.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
1 comment:
Kjære Ingeborg, nå er jeg hjemme igjen. Afrika, det vil si Zambia og Malawi, var fantastisk og jeg opplevde masse, mye jobb var det også. Tenker masse på deg. Fikk du egentlig pengene dine fra meg nå i september? Jeg kan ikke se trekket, men jeg trodde jeg hadde lagt det automatisk inn på scaniabanken?? Sjekk og si ifra. Hvilke planer har du for bursdagen din? Du får ta masse bilder med bursdagspresenten din da!! Ingerid
Post a Comment