Blix og Clinton!

Var på foredrag med Blix og Clinton i går i Grieghallen. Fikk gratisbilletter fra Universitetet da de ikke klarte å selge ut billettene. Det var en utrolig opplevelse!

Men... jeg må si at Hans Blix skuffet. Det var INGENTING han sa som var nytt eller spennende. Og det at han snakket på en utrolig kjedelig og uinspirerende måte hjalp ikke. Så jeg gidder ikke skrive om hva han sa.

Bill derimot...!! For en dyktig taler! Han fengslet publikum! Han begynte med å snakke om problemer og viste til tall og fakta, og jeg var redd en stund at han bare skulle identifisere problemer i verden uten å komme med løsninger. Men der tok jeg feil. Han snakket om at den dypeste krisen vi har i verden nå er ikke atomfarer, krig eller terror, men en identitetskrise. Mennesket har blitt så opptatt av seg selv og opptatt av forskjeller og ulikheter at samhold og likheter mellom mennesker er borte. Vi må integrere folk og heller se på alle de likhetene vi har. Hvorfor bruke så mye tid på å misslike folk? Kan man heller ikke komme til enighet at en har forskjellige meninger i stedet for å nekte å samarbeide fordi "de liker jeg ikke"? Det er som han sa: USA jobber alene når de kan og samarbeider kun når de må. Men
USA må heller samarbeide når de kan og jobbe alene dersom det er siste mulighet. Multilaterale avtaler og det å binde gode forhold via bistand og hjelp i stedet for å sleppe bomber over et land er så mye mer effektivt og ikke minst økonomisk besparende i arbeidet mot en mer fredlig verden.

Men det flotte var at han trakk linjer ned til mikronivå. Han sa at hvert eneste individ må fokusere mer på hva en har til felles, og ikke hva en missliker ved andre. Videre trakk han dette opp til ledere, for så å se dette i forhold til bedrifter. Bedrifter må kunne se at noe har en til felles med andre, og kunne diskutere seg i mellom selv om man er uenige. Å være uenig betyr ikke at det er umulig å snakke sammen. Dette trakk han videre opp til stater for så å se på det internasjonale samfunnet som stadig blir mer knyttet sammen. Det er dialog men må satse på. Og med en identitetskrise i gang blir dialog vanskelig. Man MÅ integrere i stedet for å skape ulikheter mer synlig og man må kunne snakke sammen selv om man er uenig. Klarer man ikke det blir det konflikter. Han brukte eksempelet med bombene i London hvor han la identitetskrisen til grunn. Terroristene var ikke intergrert!

Når vi nå var inne på område terrorisme forklarte han så klart må man ha forsvar. Det er naivt å tro at et land ikke skal kunne forsvare seg. Og det skumle med terrorisme er at det kan treffe hvem som helst. Det er nettopp det terrorisme er; å terrorisere.

Miljøprobloblemer ble også tatt opp, og han stresset det faktum at vi i Norge må stå frem som et godt eksempel for andre land, slik vi nå gjør. Han tok opp at miljøproblem blir et stadig hetere tema i USA også, og at miljøproblemer vil trolig være et viktig tema i valgkampen 2008.

Han var med andre ord positivt innstilt til fremtiden. Han trodde at mennesket var i bunn og grunn godt, men at vi må ta tak i oss selv og fokusere positivt; på oss selv og på andre rundt oss. Vi kan ikke forsette å sette folk i bås; dette vil det bli konflikter av da noen vil føle seg utenfor.

Konfransieren klarte å runde av det hele med noen IDIOTISKE Se og Hør spørsmål til Clinton. Hun oppførte seg som en forelsket skolepike og ødela den gode stemningen jeg hadde etter foredraget til Clinton. Jeg ble flau på hennes vegne!

Jeg er glad jeg fikk billetter og fikk høre på Clinton. Det var en spesiell tirsdag da det ikke er hver dag en dresser seg opp og ser en ekspresident tale i Grieghallen. Jeg dro sammen med Christian og Simen, og etter det jeg har hørt var de også av samme oppfatning som meg; Blix var kjedelig, Clinton fantastisk og konfransieren HÅPLØS!