Intet mer, intet mindre.

Monday, December 11, 2006

Jul i Kairo og fantastiske Alexandria

Vi var på Europeisk julemesse på Nile Hilton på lørdag. Fikk vi julestemning? Nei! Fikk vi se europeere på sitt verste? Ja! For et slitsomt sted, og alt for å få en vaffel som Den Norske Ambassade kunne friste med. Hvert land hadde hver sin stand hvor de kunne selge varer som kom fra de respektive land. Norge kunne skilte med vafler, kirsebærsyltetøy fra Lærum (hva?) og stearinlys. Hmm… hva skjedde med spekemat og pepperkaker? Jaja, vi fikk vår vaffel og gløgg fra den finske standen. Da det kom en arabisk magiker som skreik over anlegget gikk vi… Trenger jeg si mer?

V: Juletre-borg
H: Julemessa



Nina og jeg tok oss en times tur på en felluka på Nilen etterpå. Det er en seilbåt og kan anbefales! Deilig å duppe av på en båt på en lørdagsformiddag! Etter å ha betalt alt for mye for denne turen dro vi til Kai. Vi kom oss nesten inn, før vi ble nektet adgang av konen til bawaben(dørmann) i huset. Etter en hissig telefon til huseier og dørmannen fikk Kai oss inn. Inne ventet skiskyting, risengrynsgrøt og gløgg. Hurra meg rundt for et par hyggelige timer!



Men over til Alexandria. Boas (fetteren til Jostein), Nina og jeg tok 1. klasses toget til Alex lørdag kveld. Vi sovnet rask på toget, og kunne våkne opp til pøsregn og lyn. Ja, vi var ikke i godt humør for å si det slik… Men dette skulle endres!!!
Vell av toget kunne vi trekke inn frisk luft, regnet hadde gitt seg og lydnivået betydelig bedre enn i Kairo. Vi trakk på smilebåndet og hoppet i en taxi som tok oss til Hotell Union hvor vi hadde reservert to rom for natten. Vi kastet av oss sekkene og tuslet bort til Spitfire for å ta noen øl før vi skulle sove. Igjen ble Spitfire en favoritt! De kjente meg igjen der og spurte ”hvor er din venn?” Alexandria slår meg som en meget hyggelig by. Folket der er mer avslappet og vennlige. De ser deg inn i øynene og ikke kler deg av der du står. De hilser, men ikke på samme slitsomme måte som i Kairo. Spitfire var en god start på denne utflukten til Alex.

Dagen derpå stod vi opp og var klare for å utforske frokostutvalget i Alex. Vi var blitt anbefalt å spise på Metropole hotell, hvor de skulle ha en meget bra frokostbuffé. Vi tuslet inn i frokostsalen hvor alle bare ønsket oss god morgen og viste oss til et bord. Vi stod en stund og diskuterte før vi fant ut at vi måtte jo høre prisen på herligheten. Jeg gikk bort og spurte en av kelnerne for å få til svar ”12 o’clock”… ehh… okey… Vi satt oss og spiste. Da vi var gode og mette gikk vi ut av salen, og vaktene som egentlig skal sjekke hvilket rom vi bodde på bare vinket og smilte til oss. Samme skjedde i resepsjonen: ”have a nice day!”. Så vi gikk… gratis og deilig start på dagen!



Biblioteket i Alexandria var første stopp på dagen. Enormt imponerende! Vi spurte ene mannen som jobbet der om de hadde noe fra Henrik Ibsen, og gjett hva som kom opp! Innspilling fra Riksradioen! Så vi lette oss frem til multimedia avdelingen og fikk satt i gang et letekorps som skulle finne denne cd’n for oss. Vi ble litt varme om hjertet da vi fikk den. Etter dette skulle vi finne ut om personalet visste hvem som har tegnet denne bygningen, stolte nordmenn som vi er! Og jo da, damene kunne fortelle oss at det var et norsk arkitektfirma som heter ”Snohetta”. Vi hadde gjort vårt og kunne fortsette sightseeingen av Alex!

Vi satte oss på trappa til biblioteket og bladde opp i Lonely Planet. Katakombene! Ja! Det hørtes bra ut. Nina forklarte taximannen hvor vi skulle og like etter var vi på vei. Men… da vi var fremme stod vi utenfor en borg, ikke katakomber. Men dette var nå likeså bra, så vi sa oss meget fornøyd med at taximannen misforstod oss. Vi var først innom verdens dårligste marineliv- museum… utstoppede dyr hengende fra tråder i dårlige lagde akvarium. Vi ”tapte” hele 1 pund hver. Men inne i borgen, som viser seg å være citadellet i Alex var pengene verdt! Sola stekte, sjøsprøyten stod og lufta var frisk og luktet svakt av saltvann. Herlig!! Vi utforsket borgen før vi satt oss i sola og stekte litt.



På vei inn til byen tuslet vi langs vannet og fant en hyggelig restaurant ”Grand Café”. Her spiste vi den beste falafel, baba ganouch og cheese salad with tomato jeg har smakt i Egypt! I tillegg fikk jeg Sakara glasset! Kunne dagen bli bedre?? Vi resonerte oss frem til at denne turen var en beste vi har vært på, og at det var en opptur vi virkelig trengte!

Vi kom oss til slutt til katakombene. Verdt turen! Etter dette tuslet vi rundt i gatene. Alexandria er en by jeg kan like. Det er mer ”avslappet” enn Kairo. Jeg blir ett menneske igjen av å være her. Kairo gjør meg sint og sur på folk på gata, men her vil jeg smile til folk igjen… svare hei og snakke med ungene. Bli normal igjen!


Vi gikk forbi en dyrebutikk hvor det var et bur med noen UTROLIG søte valper i som skrek. Vi bare måtte holde de. Han stinka, men skulle gjerne tatt han med hjem!! 250 pund skulle de ha for han. ”Butikken” hadde også skilpadder. Disse skulle de ha 50 pund for. Hmm… dyrene hadde det ikke godt! Hadde jeg hatt penger nok skulle jeg kjøpt dem alle og funnet et godt hjem til dem…


Men… alle gode ting må ta slutt en gang, og klokka halv syv på kvelden kom tre nordmenn løpende langs perrongen for å rekke toget tilbake til Kairo. For en fantastisk tur vi har hatt!!!

1 comment:

Anonymous said...

Tenk å få et Sakara glass....de fikk aldri eg... Anyways, de så veldi kjekt ut i Alex! Kos dåkke viare den siste tiå der nede!